Solen kan gjøre underverker for både kropp og sinn, så det er vel ingen overraskelse at vi bruker store deler av året på å vente på at solen skal titte frem. De fleste av oss er flinke til å bruke solkrem hvis vi skal på stranden eller gå en lang tur i solen, men den største skjønnhetsfeilen mange av oss gjør er å glemme solkremen resten av året. Solkrem er ikke bare viktig for å beskytte huden mot solens stråler, men også tegn på aldring, slik som pigmentering og fine linjer. Les videre for å oppdage noen av de viktigste grunnene til at du bør bruke solkrem på en daglig basis, selv på en overskyet dag.
UV-stråling
Solens ultrafiolette stråler kan forårsake skader på huden hos mennesker. Dette skyldes i hovedsak eksponering fra UVA- og UVB-stråling. Dersom UV-strålingen ikke blokkeres kan det medføre solbrenthet, hudaldring, pigmentforandringer og i verste fall hudkreft. UVA- og UVB-stråler har ulik bølgelengde, og det er bølgelengden som avgjør strålenes evne til å trenge ned i huden.
UVA
UVA utgjør 95% av UV-strålingen som rammer jordens overflate. UVA kan trenge gjennom de dypere lagene i huden, og føre til aldring av huden. UVA påvirker hudens elastiske fibre som resulterer i slapp hud, mindre elastisitet og dypere rynker. UVA-strålene kan trenge gjennom skyer og glass, og er like sterke på vinteren som om sommeren.
UVB
UVB utgjør de resterende 5% av UV-strålingen som rammer jordens overflate. UVB-strålene tas opp i det øverste hudlaget, og skader DNA’et i hudcellene. Ved for store mengder fører det til rødhet og solbrenthet i huden. Risikoen for hudkreft øker hver gang du blir solbrent, men faren øker også ved overdreven soleksponering selv om du ikke blir brent. Intensiteten til UVB-stråler varierer ut i fra årstid, tid på døgnet og værforhold. I Norge er disse strålene sterkest midt på dagen i sommermånedene.
En enkel huskeregel for å skille de ulike UV-strålene: Tenk at A i UVA står for «aldring», og B i UVB står for «brent».
Du bør ikke være i sterk sol lenge, selv med solbeskyttelse
Du trenger ikke å unngå solen helt, men det er viktig med fornuftige solvaner. Bruk et tildekkende plagg, slik som en solhatt i tillegg til solkrem. Unngå overdreven eksponering for solen, og pass på at du ikke blir solbrent.
Hva betyr SPF i en solkrem?
Solbeskyttelsesfaktor, også kalt for SPF, og er et tall som indikerer beskyttelsesgraden av en solkrem. Solfaktor beskytter oss først og fremst mot UVB stråler og solbrenthet. SPF-verdien som er oppgitt på solkremetiketten angir hvor mye lengre du kan oppholde deg i solen uten å bli solbrent, sammenlignet med om du ikke bruker noen form for solbeskyttelse. For eksempel vil en solkrem med SPF-30 bety at du teknisk sett kan være ute i solen 30 ganger lenger før du blir solbrent enn hvis du gikk ut uten solkrem, så lenge du fortsetter å påføre produktet på riktig måte. En solkrem med høyere solfaktor betyr høyere beskyttelse, men det kan villede deg til å tilbringe for mye tid i solen. Det er i tillegg ulike faktorer som kan påvirke beskyttelsesgraden, slik som hudtype, hvordan produktet påføres og i hvilken mengde, til værforhold, og tidspunkt på dagen. Det er viktig å vite at solbeskyttelsen avtar etter noen timer. Vi må derfor gjenta påføringen på nytt etter 2 timer. Det er ingen solkrem som kan blokkere ut solen fullstendig, men dersom vi bruker en solkrem riktig, kan SPF-50 blokkere 98% av solens UVB-stråler.
Solkrem med forskjellige SPF-tall gir omtrentlig følgende beskyttelse:
SPF 15 blokkerer 93 % av UVB-stråler
SPF 30 blokkerer 97 % av UVB-stråler
SPF 50 blokkerer 98 % av UVB-stråler
Hva betyr bredspektret beskyttelse?
SPF er hovedsakelig et mål på solkremproduktets evne til å beskytte huden mot UVB-stråler og solbrenthet. Solen sender ut både UVA- og UVB-stråler, og det er viktig å beskytte mot begge typer UV-stråler fordi de skader huden din forskjellig. Solkrem med høyere SPF gir vanligvis langt større UVB-beskyttelse enn UVA-beskyttelse. En bredspektret solkrem inneholder en kombinasjon av ingredienser som gir både UVA- og UVB beskyttelse.
Solkremprodukter som gir både UVA-og UVB-beskyttelse skal være merket med «bredspektret»» og SPF-verdien. Sammen utgjør det et mål på både UVA- og UVB-beskyttelsen. UVA-beskyttelsen skal være minst 1/3 av solfaktoren (SPF), så dersom du velger en solkrem med høyere solfaktor vil det også bety høyere beskyttelse mot UVA-stråling.
Solfilter
I en solkrem er det solfiltre som beskytter oss mot UV-stråler. Det finnes to ulike typer solfiltre, kjemisk filter og fysisk filter. De fleste solkremer som produseres i dag inneholder en kombinasjon av kjemisk og fysisk filter. Du vil kunne se om en solkrem har et fysisk solfilter (mineralbasert) eller et kjemisk solfilter ved å se på ingredienslisten.
Kjemisk filter
Et kjemisk filter er et organisk stoff som absorberer UV-lys, og omdanner solstrålene til varme, for å deretter frigjøre dem fra huden. Solkremer med kjemisk filter har gjerne en lettere konsistens, som trekker godt inn i huden, og er enkel å påføre. De kan allikevel tette for porene og anbefales ikke alltid for en akneutsatt hud.
Fysisk filter
Fysiske solfilter legger seg som et beskyttende lag på hudoverflaten, og trekker ikke ned i huden. Fysiske filtre absorberer UV-lys, men partikkelstrukturen gjør også at solstrålene reflekteres fra huden. Siden filtrene ikke trenger inn i huden, er det mindre risiko for irritasjon. Fysiske solkremer består gjerne av ingredienser som sinkoksid og titanoksid. Det er naturlige mineraler, som gir bredspektret UVA og UBV-beskyttelse.
Selv om det er et noen ulikheter mellom kjemiske og fysiske solkremer, vil begge typene beskytte huden din mot solens skadelige UV-stråler. Det handler bare om å velge hvilken som passer best for deg!
Du bør bruke solkrem hver dag, gjennom hele året.
Det er viktig å vite at alt dagslys består av UV-stråler som kan skade huden vår. I perioder hvor vi ikke opplever at solen er like sterk og farlig, kan vi fortsatt få UV-skader fra aldrende UVA-stråler, som har samme styrke hele året. Etter bare 10 minutter utendørs begynner faktisk nedbrytningen av hudens kollagen, selv på en overskyet dag. Sitter du i tillegg mye foran en dataskjerm, kan det være lurt å velge en solkrem som også beskytter mot HEV-lys (blått lys). Vi i anbefaler alle å bruke en bredspektret solkrem med minst SPF-30 hver dag, uavhengig av hudtype, alder og kjønn.
Hvor mye solkrem og hvor ofte?
Bruker vi for lite solkrem vil vi ikke få den beskyttelsen som solfaktoren angir. En voksen person trenger omtrent 45 ml solkrem, tilsvarende en håndfull for å dekke hele kroppen, og en teskje solkrem til ansiktet og halsen. Husk også at du bør smøre deg 30 minutter før du går ut døren.
Solkrem brytes ned ved direkte eksponering for dagslys, så hvor ofte du trenger å påføre solkrem på nytt avhenger også av hvor lang tid du tilbringer utendørs. Vær imidlertid oppmerksom på hvor ofte du faktisk er ute. Det er allikevel viktig å tenke på at selv om du jobber innendørs på et kontor, kan UVA-strålene trenge gjennom vindusglass og skade huden din. Pass også på at du påfører solkrem på nytt annenhver time når du er ute i solen, og hvis du har badet eller svettet bort solkremen.
